Hjemmet skal være vårt tryggeste sted; tilfluktsstedet vi vender tilbake til ved dagens slutt, og stedet vi utøver våre dypeste og mest personlige tradisjoner. Når vi gir hjemmet vårt den anerkjennelsen det fortjener, følger det naturlig at vi kjenner oss inspirert til å skape et sted som byr på omsorg og støtte, som forankrer oss og gir oss energi til å møte livets krav. Blant de mange ulike måtene vi kan designe og dekorere hjemmene våre på – fargerikt eller nøytralt, overdådig eller sparsomt, eksklusivt eller lavbudsjett – er det japanske konseptet wabi-sabi en rettesnor for å gjøre hjemmet til et varmt og innbydende sted for alle og enhver, men spesielt oss selv.
Wabi-sabi er ikke noe enkelt begrep å oppsummere, men i kjernen ligger det en idé om å fange skjønnheten i det perfekt ufullkomne. Det feirer effekten av tid og sted; naturens enkle og stille kvalitet; livets forbigåenhet og tvetydighet. Når vi benytter prinsippene fra wabi-sabi til å skape hjemmet vårt, fyller de våre kjæreste steder med naturens visdom: Gjør mer med mindre. Ro ned. Lev beskjedent. Beveg deg med hensikt. Vær oppmerksom. Finn skjønnhet på uventede steder.
Men disse tilsynelatende enkle læresetningene blir mer komplekse når vi anvender dem i den skiftende virvelvinden som hjemmet kan være midt i hverdagens travelhet. Hvis ditt hjem minner om mitt (dvs. styrt av en liten, ellevill krabat som plukker absolutt alt fra sin vante plass så raskt og ukontrollert som overhodet mulig), så endrer det seg mer og mer i løpet av dagen mot kaos, inntil det på slutten av dagen føles mer som et stressende virvar enn et tilfluktssted. Denne realiteten er grunnen til at jeg trenger tankegangen bak wabi-sabi mer enn noen gang; for å holde ut rotet og bringe sjelen min – og området mitt – tilbake til det som virkelig betyr noe.
Så hvor leder wabi-sabi tankegangen oss? På en vei bort fra de kvelende kravene om perfeksjonisme, status og etterlevelse av konvensjoner, og i stedet mot det å skape jordnære og sjarmerende boliger. Den leder oss i retning av at hjemmet blir et konstant skiftende tablå av ting som gleder og inspirerer, og at vi bruker det naturen byr på for å pynte og oppløfte. Den minner oss om at tingene våre kan være vakre (eller rare, eller merkelige) helt av seg selv, og ikke behøver å være nyttige på tradisjonelt vis. Men samtidig påpeker den at nyttige objekter også kan være vakre. Den antyder at samfunnets mål for suksess kan være veldig forskjellig fra vår egen. Wabi-sabi oppfordrer oss til å finne glede i tingene vi eier, men ikke bli definert av dem. Denne måten å se verden på endrer sinnet vårt til å se at å leve enkelt og gå med lette skritt over jorden kan være mye mer givende enn å alltid jakte den neste luksusen. En annen elsker av wabi-sabi, Leonard Koren, har skrevet «Skjær ned til det essensielle, men ikke fjern poesien.»
Og jeg tror at det vi egentlig søker er denne poesien. Vi vil at hjemmene våre skal være lyriske og varme, lekne og intime, og vi oppnår ikke noe av den poetiske sjarmen ved å ha et kvelende og perfekt dandert utstillingsrom fullt av nye, glitrende ting. La heller hjemmet ditt puste og forandre seg og være vakkert på sin egen, unike måte, selv om du har ting som kanskje sees på som stygge. Reparer, gjenbruk og tenk nytt om dine elskede ting igjen og igjen; vær takknemlig for rotet, ettersom det ofte signaliserer et rikt liv; gjør deg til venns med skjønnhetsfeilene og raritetene i hjemmet ditt.
Er det ikke ofte nettopp deres særegenheter som gjør oss så glade i venner og familie? Vel, så vis den samme velviljen til hvert hjørne av hjemmet ditt, og fyll hvert enkelt av dem med planter og bilder og eiendeler som blir verdsatt ganske enkelt fordi de minner deg om dine kjære, steder du elsker, eller tar deg tilbake til deg selv – dag etter dag. I hjemmet mitt inkluderer disse tingene gaver fra venner verden over, utklipp limt på veggen, collager jeg laget på skolen, spontane blomsterarrangementer, bokskatter, lappede vintage-stoffer, vaklevorne, håndlagede stoler i alle størrelser, og mange, mange andre trivielle små ting plukket opp på livets vei.
Selv om disse tingene garantert ikke er de du ser hyllet i designblogger eller glatte interiøromtaler, så er det ting som gjør oss menneskelige og minner oss om den uperfekte veien vi alle har gått. Og det er delvis hva wabi-sabi handler om; skjønnheten som skapes hver gang vi kommer hjem, og hjem minner oss perfekt om hvor deilig uperfekte vi er.
