Hvis du vil redde verden – endre matvanene dine. Der, jeg sa det. Men det er sannsynligvis ikke noe nytt for deg, ikke sant? Du visste sannsynligvis allerede at mat er det området i livet ditt der selv små endringer kan ha enorm innvirkning. Hvis du tenker på det, spiser du mye i livet ditt, 3–4 måltider om dagen, kanskje til og med en sunn snack eller to? Så egentlig, vil beslutninger og endringer du gjør i kostholdet bli multiplisert med 365 dager i løpet av et år, og det er bare takket være innsatsen fra én person: Deg. Og la oss ikke glemme de mange helsefordelene noen matendringer kan gi deg, og hvor mye billigere det også kan bli. Vi har samlet sammen noen få matrelaterte tips du enkelt kan implementere fra ditt eget kjøkken, og som er sunt både for deg og planeten.

1. Go Green

Mellom 20 – 30 % av den globale oppvarmingen forårsaket av menneskelig aktivitet er faktisk fra mat- og landbrukssystemene våre. Men bare det å spise ett plantebasert måltid om dagen i et år kan spare 200.000 liter vann og karbonekvivalenten av å kjøre fra LA til NY. Og når det kommer til din egen helse, har flertallet av forskningen knyttet plantebaserte kosthold til lavere frekvenser av hjertesykdom, diabetes type 2 og vekttap sammenlignet med kosthold med høyt innhold av kjøtt og andre animalske produkter. Å konsumere ekte, hele matvarer (økologisk og bærekraftig hvis mulig) eliminerer tomme kalorier og øker næringsinntaket, noe som igjen styrker immunforsvaret og helsen generelt. Handlelisten din bør inneholde bærekraftige eller økologiske ferske råvarer når det er mulig, for eksempel frukt, grønnsaker, nøtter, frø, bønner, fullkorn, olivenolje, fisk, egg og (mindre) kjøtt.

2. Kutt ned på kjøtt og meieriprodukter

Det er ingen hemmeligheet at husdyrsektoren er en stor bidragsyter til karbonutslipp – og produserer like mye som alle biler og lastebiler til sammen – så å kutte ned på kjøttinntaket, eller å legge det helt fra deg, kan ha en enorm positiv innvirkning på både deg og planeten. Hvis det å bli vegetarianer blir en for drastisk endring, bør du vurdere et fleksitarianer-kosthold. Tanken er at du spiser kjøtt til ett av dagens hovedmåltider, og vegansk til de to andre.  Noen anser dette faktisk som mer balansert enn å gå helt vegetariansk, fordi det reduserer mer enn bare kjøttforbruk, det begrenser også inntaket av melk og egg – en industri som også påvirker miljøet negativt.

3. Måltidsplanlegging eliminerer matsvinn og småspising

Måltidsplanlegging kan også bidra til å begrense matsvinn og redde deg fra småspising. Det sikrer at du tar færre turer til matbutikken, bruker mindre penger på mat og spiser sunnere. Du kjøper bare det du har planlagt, og alt blir brukt – det er egentlig din personlige strategi for reduksjon av matsvinn. Å vite hva du skal spise når du kommer hjem, eller går ut av hjemmekontoret, hjelper deg også med å bekjempe eller motstå trangen til å bestille mat.

4. Bekjempelse av matsvinn

En tredjedel av all produsert mat – over hele verden kan jeg legge til – havner i søpla, i følge en studie fra 2017. Grekerne og kineserne kaster i snitt 44 kg per person per år, og russerne 56 kg, sørkoreanere 95 kg, kanadiere 123 kg, portugisere 135 kg, tyskere 154 kg, amerikanere 278 kg, med australiere i svinn-toppen med hele 361 kg per person per år. Et FN-panel estimerte at klimagassutslipp knyttet til tap og svinn – over hele næringskjeden – kan være så mye som 8–10 % av alle globale utslipp. Hva kan du gjøre for å bidra til å begrense matsvinn? Se rundt i nabolaget ditt etter matavfallsinitiativer som organiserer gratis matbytter mellom naboer, knytter deg til restauranter med rester de ellers ville kastet for en billig penge, varsler deg om produkter i ditt område som er i ferd med å gå ut på dato, eller lokalsamfunn som «redder» de stygge grønnsakene fra bøndenes avlinger som du ellers aldri ville se i hyllene til det lokale supermarkedet eller på tallerkenen din på en restaurant. Ta en titt på Imperfect Foods, for eksempel. Det er garantert noe i nærheten av deg, eller bare fortell vennene dine når du har rester du skal til å kaste.

5. Velg lokalt

Noen av ingrediensene i den smakfulle retten du tenker på å servere i kveld, kan ha flere stempler i passet sitt enn du har. Foruten transport, er det forskjellige stadier i matvarenes livssyklus som bidrar til deres karbonavtrykk, som produksjon, prosessering, lagring og matlaging, og til slutt: Avfall. Så handle på markeder, sjekk etiketter på butikken, eller se etter lokale landbruksaktiviteter som byhager eller bønder som lar deg velge din egen frukt og grønnsaker. En annen ting å ta i betraktning: Sesongmessighet. Jordbær fra en lokal gård om sommeren vil ha lave utslipp, men om vinteren kan de ha et mye større fotavtrykk på grunn av energi og gjødsel som er nødvendig for å produsere dem. Riktignok er det ikke alltid lett å finne alle råvarer og ingredienser lokalt, men til og med bare litt kan komme langt.

6. Kjenn din opprinnelse

Ok, dette høres kanskje litt motstridende ut i forhold til forrige punkt. Men forskere ved John Hopkins Center for a Livable Future konkluderte med at lokal produksjon ikke alltid er det beste valget, sett fra et klimaperspektiv. Det er ikke bare opprinnelseslandet som har konsekvenser for klimaet, men effektiviteten av matdyrking, anvendt teknologi, ressurser etc. påvirker også mengden klimagasser som produseres. Medforfatter Martin Bloem forklarer at for eksempel mye europeisk jord ofte er mer fruktbar, noe som gjør produksjonen mer effektiv enn i land som har kuttet skog for å skape beitemark. Så neste gang du kjøper dine favoritt cherrytomater, hvorfor ikke undersøke opprinnelseslandet for å se om du velger riktig?