Slik fant jeg min hensikt: Laurien Meuters historie

Laurien Meuter er grunnlegger av Tiny Miracles og vet hvorfor hun er på denne planeten, men hun visste ikke alltid det.

Én gang var hun en høytstående bankansatt, men et livsendrende øyeblikk fikk henne til å slutte i jobben sin og starte en stiftelse som hjelper lokalsamfunn i Mumbai med å komme seg ut av fattigdom. Dette er hennes historie. 

Føler du at du har en hensikt i livet? Hvis ja, hva er den? 

Jeg føler at jeg har en hensikt i livet, eller jeg vet i det minste hvor veien min fører og hvorfor jeg er her: Det er nok å hjelpe mennesker med å tenne gløden sin, å oppfordre mennesker til å ta sine første steg mot et tilfreds liv. Tiny Miracles er manifesteringen av mine egne første steg, men alles veier vil se annerledes ut. 

 

Har dette alltid vært hensikten din? 

Nei, før jeg oppdaget dette, tror jeg at jeg søkte bekreftelse. Jeg jobbet i investeringsbankvirksomhet, prøvde å lage en fin PowerPoint-presentasjon og her og der smiske med sjefen min. Alt det der, sannsynligvis fordi han var den personen som kunne gi meg en forfremmelse. Andre mennesker bestemte faktisk hvordan jeg følte meg og hvordan karrieren min så ut. Men til og med som barn, begynte jeg allerede å lete etter en mening. Da jeg var ti eller elleve år gammel, leste jeg en bok om folk som var nær døden og som så tilbake på livet sitt. Jeg husker de intervjuet noe sånt som 80 personer og spurte dem de samme fem spørsmålene, som: Hvis du ser tilbake på livet ditt, hva ville du ha gjort annerledes? Hva svarte de alle sammen? «Jeg ville ha levd mitt eget liv, og ikke det som var forventet av meg» eller «Jeg skulle tilbragt mindre tid på jobb». Det meste var ganske likt. Så jeg har alltid hatt det liggende i bakhodet: Jeg skulle leve mitt eget liv. 

 

Sekundet jeg begynte å gjøre det jeg trengte å gjøre her, som i mitt tilfelle var i 2010, hadde jeg samtidig en følelse av at «jeg er nok», på den måten at jeg ikke trengte godkjennelse fra foreldrene mine lenger, eller noen andre. Alle de tingene falmet liksom bort fordi jeg visste at jeg gjorde det rette, selv om jeg ikke visste hva det ville føre til.  

Det er morsomt hvordan med en gang du begynner å tro på deg selv, og du vet at du er på rett vei, så kan andre mennesker liksom føle det også. 

Da jeg møtte Raymond [Cloosterman, grunnlegger av Rituals], gav han meg tre minutter på å fortelle ham om drømmen min. Jeg fortalte ham at jeg ville hjelpe hele dette lokalsamfunnet, og han sa at han kunne se det i meg at jeg kunne klare det.   

Hva var katalysatoren for å finne hensikten din?  

Det var én hendelse som virkelig sådde et stort frø hos meg. Da jeg bodde i Mumbai i 2005, var jeg frivillig på et dagsenter for gatebarn med rusavhengighet, og det var én gutt, Kiran, som kom hver dag. Men én dag, så var han borte. Jeg begynte å lete etter ham. Jeg hadde et bilde i vesken min, og saumfarte byen som en galning. Jeg gikk bak togstasjonen og så barn med sår overalt fra heroin. Det var barn ned i 8-årsalderen, og døde kropper. Jeg fant ikke Kiran. Jeg dro hjem og det konfronterte meg virkelig med hvor mye urett det finnes i verden. 

 

Jeg dro tilbake til Amsterdam, og i 2008 ble jeg utsatt for en bilulykke. Jeg måtte gå til rehabilitering fire ganger i uken. Én dag hadde jeg en «høytstående jobb», og den neste kunne jeg ikke gjøre noen ting. Jeg var der med to andre som hadde vært utsatt for ulykker, og vi tre prøvde bare å overleve. Vi prøvde å helbrede kroppene våre, men du går også inn i en mental prosess. Jeg gikk fra å tenke «alt er mulig» til «greit, dette er livet mitt nå». Det var én av de gangene i livet mitt da jeg begynte å tvile på meg selv. Hvem er jeg? Jeg husker ett øyeblikk i 2010 veldig tydelig, da jeg kikket ut av vinduet og tenkte: «hva er det jeg driver med?» Så jeg skrev «fattigste område i Mumbai» inn på PC-en min uten å tenke, og så lyste hele dette området opp i rødt, og jeg sa til sjefen min «jeg drar, kan jeg få lov til å dra?» 

 

Hvordan var reisen din mot å oppnå din livshensikt?  

Jeg bare satt meg på et fly og gikk ut i gatene. Du ser alle disse menneskene som sitter der, og jeg tenkte at jeg veldig enkelt bare kunne begynne å grine på hvert gatehjørne, men jeg kan også tenke: «greit, dere ble født her, jeg er heldig som ble født i trygge, bekymringsløse omgivelser». Fra dag én var jeg veldig tydelig på at det ikke var Mor Teresa som hadde kommet, men la oss prøve å fikse dette sammen. 

 

Jeg bare rullet opp ermene mine og sa: «Greit, la oss få disse barna på skolen, spesielt jentene». Så jeg begynte å banke på dørene på skolene og etter cirka ti skoler, så tok de dem imot. Men de hadde én betingelse, og det var at de måtte gre håret sitt, pusse tennene, gå med uniform – forskjellige hygieneregler. Så ringte jeg Raymond og spurte om dette var noe Rituals kunne sponse, og det gjorde de. Det var da Tiny Miracles skjøt fart. 

 

Når føler du deg mest i live?  

Jeg føler at jeg lever når jeg våkner opp tidlig om morgenen og jeg har to timer for meg selv, i stillhet. Jeg kan gå ordentlig dypt inn i meg selv. Og jeg føler alltid at det er en veldig stor, endeløs tomhet inni meg som jeg får energi fra gjennom dagen. Jeg sitter på kilden, en endeløs kilde av energi. De to timene er grunnlaget jeg trenger for å ta fart. 

 

Hva er på livslisten din? 

Jeg har veldig lyst til å klatre Mount Everest, det har jeg tenkt på i lang tid. Jeg kommer også til å dø i fred hvis andre mennesker begynner å gjøre det vi gjør med Tiny Miracles, så vi kan vise verden at dette er en «plug-and-play»-løsning for å inkludere mange utenforstående lokalsamfunn inn i et velstående samfunn. Dette er det endelige målet mitt: at alle kopierer oss. For da kan vi ha en mye større innvirkning på folk, nå en hyperskala og bringe verden tettere sammen. 

 

Denne artikkelen er en del at vår «Finn hensikten din: en mesterklasse», en serie med artikler og videoer designet for å hjelpe deg med å leve et liv med mer mening. Hvis du vil begynne å avkrefte mytene rundt hensikt, avsløre hva som får hjertet ditt til å slå fortere og få mer glede i livet, kan du finne resten av innholdet her.  

Jessy Deans

Jessy Deans

Jessy Deans er en skribent med lidenskap for tankevekkende historier, reiser og alt med hvit sjokolade. Med bakgrunn fra den fartsfylte TV-bransjen, har hun lært viktigheten av å ta vare på seg selv og nedetid, og mener at det aldri kan bli nok mange levende lys. Hun er lidenskapelig og engasjert i sin livslange søken etter det perfekte måltidet, og lever etter doktrinen om at «hvis du ikke kan elske deg selv, hvordan kan du elske andre» (Ru Paul).