Stress er en uunngåelig del av livet. Selv om du ikke alltid kan unngå stress, er det mulig å ta følelsesmessig avstand fra det. Klinisk psykolog Erin Olivo, som spesialiserer seg på mindfulness-basert kognitiv terapi, forklarer hvordan.
Vi har alle følt det: En plutselig alarmerende følelse som gir raskere pust, får hjertet til å slå raskere og spenner musklene. Stress forbereder kroppen på kamp eller flukt. Det er en levning av vår evolusjonære fortid som fortsatt kan hjelpe oss med å håndtere noen av livets utfordringer. Men når stresset vedvarer over lengre perioder eller når normale påkjenninger begynner å hope seg opp til det punktet at de tar over, kan det rote alvorlig med ditt fysiske og følelsesmessige velvære.
.jpg?sw=285&sh=370&sm=fit&cx=0&cy=0&cw=285&ch=370&sfrm=jpg)
I mellom hektiske arbeidsdager, krevende forhold og sosiale medier-feeder er det i dag lett for kronisk stress å krype inn i våre liv. Dr. Erin Olivo ser de ødeleggende effektene av stress på daglig basis i hennes private praksis på Manhattan. For å hjelpe sine pasienter med å håndtere stress bedre, lærer hun dem "mind-body"-strategier som involverer meditasjon for å styrke "mindfulness-muskelen". Det krever litt øvelse, sier dr. Olivo, men vi kan alle lære det. Dette er hva hun kan fortelle oss om usunt stress, hvordan vi gjenkjenner det og hvordan vi kan bekjempe det.
Stress har vært knyttet til alt fra depresjon til hjertesykdommer. Bare det å høre ordet gjør mange av oss anspente. Fortjener stress sitt dårlige rykte, eller er det ikke alltid like skadelig?
"Stress er egentlig bare kroppens reaksjon på ting som er utfordrende. Du kan oppleve spente muskler, rask hjerterytme, vanskeligheter med å puste. Disse kroppslige responsene på stressorer, som vi kaller "kjemp eller flukt-responser", er ikke nødvendigvis dårlig. Men over tid kan stress føre til høyt blodtrykk, mageproblemer, kronisk muskelsmerte, tretthet, søvnløshet og anspent kropp. Det er kronisk stress. Kronisk stress bringer folk til legen. Forskning har vist at en tredjedel av alle besøk til fastlegen er for stress-relaterte symptomer. Når vi har disse symptomene, er det et hint om at vi trenger å håndtere emosjonelt stress bedre."
Hva kan vi gjøre for å plukke opp disse ledetrådene og bli bedre til å håndtere stress?
Først og fremst ved virkelig å forstå hva vi føler når vi er stresset. Det er der mindfulness er nyttig. Mindfulness hjelper oss med å gjøre mer enn bare å reagere på stress. Det handler om virkelig å finne ut hva vi føler, og å være mer oppmerksom på stresset vårt. Å være oppmerksom på stresset ditt betyr at du skiller deg fra det, slik at dine tanker og følelser blir objekter som du kan observere. Det er vanskelig, fordi noen ganger kan du være så fastkjørt i det du føler at det er vanskelig å se det utenfra. Men det er noe du kan trene, det er en ferdighet som du kan lære. Jeg lærer pasientene mine hvordan man utøver mindfulness-meditasjon for å bygge sin mindfulness-muskel. "
Hvordan fungerer egentlig det å bygge mindfulness-muskelen?
"Stress skjer i kroppen, så det er det første du bearbeider. Du starter med kroppen din, med pusten. Når du bli fokusert på hvor pusten er, hvor du fysisk føler den, skal ditt sinn vandre over til noe annet. Når tankene begynner å vandre, trekker du deg tilbake til pusten. Ved å gjøre det styrker du oppmerksomhetsmuskelen. Det er ikke en feil i meditasjonen når du begynner å vandre. Det er selve tilbakebringingen som er praksisen."
Kan alle gjøre det?
"Absolutt. Når folk tenker på meditasjon har de ofte et bilde av noen som sitter med kryssede ben på en pute. Det er definitivt en legitim måte å meditere, men det må ikke være slik. Du kan praktisere det overalt, selv om det bare er fem minutter eller fem pust. Hvis du vil prøve, foreslår jeg at du gjør noe du skal gjøre likevel - som å pusse tennene eller ta en dusj - og angi det som en mindfulness-øvelse. Når du kjenner tankene vandre, trekk de tilbake til kun å observere følelsen av å være i dusjen. Dette er en uformell meditasjonspraksis, som er en god måte å komme i gang på. Hvis du vil gjøre en formell meditasjon, begynne med fem minutter. Det kan være vanskelig å gjøre lange meditasjoner, men det blir lettere og lettere."
Er det noen vanlige årsaker til stress som du ofte ser i din kliniske praksis?
"Jeg tror noen av de viktigste kildene til stress er at vi lever i en verden som er på, noe som legger mye press på oss til alltid å være koblet på og tilgjengelig. Våre arbeidsdager utvides fra opprinnelige åtte til fire. På toppen av det har sosiale medier gjort oss til pr-manager for våre egne liv. Det er stressende. Folk trenger tid til å roe ned og bare ikke gjøre noe. Andre vanlige stressfaktorer er de gammeldagse, det å ha relasjoner med andre mennesker. Det å legge til en partner, en venn eller et barn til livet ditt, kompliserer ting. Folk har ofte problemer med å navigere dette, noe som kan få dem til å bli stresset."
Som utdannet stress-ekspert, har du noensinne følt deg stresset ut selv?
"Å, helt klart! Når jeg løper til toget og ikke kommer til å rekke det, føler jeg meg stresset. Men når jeg kommer meg på toget gjør jeg noen pusteøvelser, og bringer meg tilbake til en avslappet tilstand. Stress er menneskelig, det er en del av livet. Det er viktig å innse at målet ikke er aldri å føle stress igjen. Målet er virkelig å føle stresset, å identifisere det, og deretter gjøre noe med det."
Til slutt, har du en daglig rutine?
"Før jeg begynner dagen med å se pasienter, gjør jeg en kort ti minutters meditasjonsøvelse. Jeg bruke tiden til å få meg jordet og tilstede før jeg begynner dagen min."
