Det finnes personer som ganske enkelt er unike. Folk som setter seg mål så ambisiøse og så dristige at de gir sine egne liv i hengivenhet til en høyere sak. Disse personene burde være rollemodeller for resten av oss. Vi kan bruke deres søken som et eksempel på hva vi kan klare, om vi bare virkelig går inn for det.
38 400 kilometer på veien til opplysthet
Et av de mest ekstreme eksemplene på slik søken finnes hos Tendai-munkene, en buddhistisk sekt basert i fjellene utenfor Kyoto. Ordenen praktiserer kaihōgyō, som direkte oversatt betyr «sirkle rundt fjellet». Dette er en gammel tradisjon basert rundt ideen om å tilby kroppen sin til Buddha i håp om å oppnå opplysthet i dette livet.
Hver morgen i 100 dager drar aspiranter ut for å gå og løpe 30 km opp og ned de omkringliggende fjellene, mens de viser sin hengivenhet ved helligdommer spredt rundt i landskapet. Om morgenen på dag 101 får de et valg; enten stoppe og bli med i ordenen, eller holde fast og fortsette å løpe på en 1000 dagers, 38 400 km lang vei til opplysthet.
Dette utføres i løpet av syv år, i 100-dagers intervaller. På dagene de ikke løper, mediterer de, lærer kalligrafi og utfører sine vanlige tempelrutiner. I tillegg til den pålagte ruten, og sangen og bønnene de må ofre ved hver helligdom er det også andre regler: De kan ikke stoppe for mat eller drikke, kan ikke ta av seg drakten, hatten og sandalene de har på seg, og de kan kun stoppe for å sette seg en gang om dagen. Og som en ekstra utfordring har den som velger å dra ut og løpe på dag 101, avlagt en ed på at han nå er en søker – og at han må ta sitt eget liv om han ikke når målet. Det er ikke så rart at kun 46 munker noensinne har fullført alle de 1000 dagene.
Men på tross av forsakelsene, er prisen verdt det for dem som holder ut. Å fullføre kaihōgyō – og overleve de ni dagene uten mat, vann og søvn som følger - er å bli en levende Buddha, og bli regnet som en helgen mens du ennå er i live. Ved å presse kropp og sinn helt til ytterkanten av hva et menneske er i stand til, sies det at disse munkene har berørt hele registeret av den menneskelige opplevelsen. Gjennom disse ytterlighetene av fysisk form, mental styrke og åndelig hengivenhet, har de gitt seg selv til sitt kall med kropp, sinn og sjel.
Lærdom fra «maratonmunkene»
Selv om det er få av oss som vil bli så oppildnet av historien om kaihōgyō at vi vil løpe 38 400 kilometer, så er det noen veldig konkrete leksjoner vi kan ta med oss fra Tendai-munkenes historie. De er et utrolig eksempel på skjønnheten i bestrebelser, og en visjon av hva vi kan utrette hvis vi virkelig går inn for det. Så hvordan kan vi bruke munkenes styrke i våre egne liv?
Balansere sinn, kropp og sjel
Praktisere tilstedeværelse
En stor del av en Tendai-munks liv tilbringes ganske enkelt med å løpe, og det betyr at de har mye tid til å reflektere. Praktiser det å ta deg tid til å være i ro og la sinnet ditt lett følge enhver vei det velger å ta.
Hjelp deg selv til å hjelpe andre
Kaihōgyō er av natur delt i to stadier. De første 700 dagene er til en selv, mens de neste 300 er satt av til de rundt deg. Tanken bak dette er at man skal bli mer forankret i seg selv før man kan undervise dem rundt seg – en lærdom som gir mening også i våre daglige liv.
Sett høye mål
1000 dager, eller endog 100, er en ubegripelig mengde med tid. Vurderer man det dag for dag kan det nok se ut som kun en masse med smerte og slit, men ved å dyrke ekstrem mental styrke klarer munkene å komme seg igjennom. Hent inspirasjon fra dem når du setter dine egne mål. De kan virke langt unna, men hvert eneste lille skritt bringer deg nærmere.
Lev i henhold til verdiene dine
1000-dagers aspirantene er bokstavelig talt så bundet til sin søken at de de har lovet å dø for den om de ikke klarer å fullføre. (I senere år er dette redusert til en symbolsk død. Selvfølgelig kan vi også, om enn ikke så sterkt, forplikte oss til saker vi brenner for. Ta dette som en oppfordring om å forsvare det du tror på, og gjøre noe for de tingene du vet er riktig.
