Vi kan alle sammen sikkert huske en gang på barneskolen da vår lærer tok oss i å dagdrømme og brakte oss tilbake til virkeligheten igjen ved å uttale navnet vårt strengt og høyt etterfulgt av de to kjente ordene: «Følg med!»

Jeg vet ikke hva du lærte som barn, men jeg hadde ikke fått noe særlig opplæring i hvordan man skulle «følge med». Jeg er ikke sikker på om jeg engang visste hva det innebar. Ingen hadde egentlig forklart meg det. Og jeg hadde i hvert fall ikke praktisert det bevisst.

Som en voksen kvinne som tjener til livets opphold ved å hjelpe andre å følge med, har jeg lært at mindfulness ikke er noe vi må lære oss. Det er noe vi må huske (og praktisere). Jo nærmer vi er vår naturlige tilstand, desto enklere er det å huske.

 

Å være naturlig tankefull

Noe jeg liker best å gjøre, er å følge med på min ni måneder gamle sønns undring, utforskning og nysgjerrighet. En liten hvit tusenfrydblomst på et felt med grønt gress kan holde ham opptatt i mange minutter. Ved måltider blir han fullstendig fascinert av hvordan det føles å ta på en sølvskje, eller hvordan den er formet og hvordan den smaker. Hver morgen synes han det er fascinerende å se på meg pusse tennene mine og han vier all sin oppmerksomhet til begivenheten.

Jeg våger å hevde at unge barn er tankefulle fra naturen sin side. Mindfulness hjelper oss å bli oppmerksomme på hva som skjer i nuet. Vi er oppmerksomme på hva som er rett foran oss, hva enn vi gjør på eller føler eller opplever akkurat nå. Det er en mektig praksis da den ikke forsøker å ta oss ut av våre daglige liv, men heller føre oss nærmere dem. Vi får en større følelse av ro og fred i de enkleste daglige gjøremålene.

 

Foreldres innvirkning

Som foreldre eller foresatte mener jeg at vi har en stor innvirkning på om den naturlige bevisstheten forsterkes eller svekkes i barnas stadig voksende verden av forstyrrelser. Den kjente buddhistiske munken og læreren Thich Nhat Hanh, skrev følgende: «Du kan ikke overføre visdom og innsikt til en annen person. Frøet er allerede der. En god lærer berører frøet og lar det våkne til livs, spire og vokse.»

Hvis vi kan oppmuntre mindfulness-frøet til å blomstre fra tidlig alder, leder vi barna mot å realisere sitt eget, indre selv, å fylles av kraft og fred. Dette er uvurderlige ressurser som de senere kan støtte seg på gjennom fremtidens smerter og utfordringer.

Du kan gjøre hva som helst med nærvær – drikking, spising, oppvask, turer, pusting, bading, snakking. Og det første steget mot å gi næring til mindfulness-frøet i barna rundt deg, er å gi næring til frøet i deg selv. Barn er ekstremt følsomme skapninger. Hvis du forsøker å lede dem mot en tilstand av fredelig bevissthet når du føler deg stresset og distrahert, vil de merke det. Roen begynner hos deg.

 

Gi næring til mindfulness-frøet i barn

Idéer er flotte. Konsepter er fascinerende. Jeg kan gi deg navn etter navn på foreldre som sier at barna deres, som er blitt opplært i mindfulness, får bedre fokus og konsentrasjon, en økt ro, redusert mengde stress og angst, økt impulsstyring, har en økt selvbevissthet, finner dyktige måter på å reagere ved vanskelige følelser og er mer empatiske enn andre. Men vi må begynne med enkle og effektive måter å introdusere barna våre for mindfulness på. Her er noen få som lar deg komme i gang:

 

1. Begynn med det som er foran deg.

Mindfulness er en metode som gjør deg bevisst til stede i nuet. Du trenger ikke å lage situasjoner for å praktisere mindfulness. Begynn med det du og barna dine gjør hver dag.

Ved måltider kan du oppmuntre sønnen eller datteren din til å ta seg en kort pause før han/hun spiser og begynne å tenke over maten, og kanskje til og med stille spørsmål som:

«Hvor kommer denne gulroten fra?»

«Hva smaker du for noe?»

«Hvilke følelser gir du kroppen min?»

Be barnet ditt om å aktivere sine magiske krefter eller superkrefter når dere går en tur:

Hva ser han/hun?

Hva hører han/hun? (Til og med lyder som kommer langt bortefra)

Hva føler han/hun?

Hvis du gjør ting morsomt og fantasifullt, er det en større sannsynlighet for at han/hun reagerer på en positiv måte.

2. Gjør mindfulness til en lek

Barn elsker å leke, og å gjøre ting som gir næring til mindfulness-frøet, kan være veldig morsomt og engasjerende. En av mine favoritter kommer fra Thich Nhat Hanhs bok, Planting Seeds: Practicing Mindfulness with Children. (En bok som jeg anbefaler sterkt å lese.) Her er en øvelse jeg liker å gjøre:

Fyll en stor, gjennomsiktig vase med vann, og legg ut forskjellige beholdere med farget sand.

• Forklar at vasen er vårt sinn, og de forskjellige fargene med sand er våre tanker.
• Så stiller man barnet eller barna (dette er som regel veldig morsomt å gjøre i grupper) forskjellige spørsmål, slik som:
  
  

Hvilke typer tanker har du når du våkner?

Hvilke tanker har du når du går til skolen?

Og om ettermiddagen?

Hva med før leggetid?

• Etter hvert spørsmål kan hvert barn velge en farge med sand som passer best sammen med tankene eller følelsene deres, og drysse en håndfull med sand i vasen mens de deler følelsene sine. Du (eller et annet barn) kan begynne å røre i vannet slik at sandet virvler rundt.
  
  
• Mens du røret raskere i vannet, kan du forklare at våre sinn er som dette når vi har dårlig tid, er stresset, sint eller lei oss. Spør barna følende:
  
  

Kan du se ting tydelig i denne tilstanden?

Er det en behagelig tilstand å være i?

Kan du nevne noen eksempler på når du har det slik?

• Ring deretter en bjelle og slutt å røre i vannet. Fortell barna følgende: «La oss puste med bjellen og se på all sanden mens den faller sakte ned mot bunnen av vasen.» Barn syns ofte at dette er veldig beroligende og avslappende.

(Dette er hva som skjer med sinnet vårt når vi er bevisst på kroppen og pusten vår. Hvordan er vannet nå? Tankene og følelsene er fortsatt der, men de ligger i fred på bunnen siden vi vet hvordan vi kan ta i bruk pusten vår for å roe dem ned.)

 

En vakker, lærerik opplevelse

Denne og andre mindfulness-øvelser kan være en vakker, lærerik opplevelse for både deg og barna dine. Den krever tid og kreativitet, men ved å gi barnet ditt denne tiden og kreative energien, gir du dem en dyrebar og uvurderlig gave. Du fremmer en følelse av selvbevissthet og oppmerksomhet som de alltid kommer til å ha tilgang til.

Jeg elsker å forestille meg en verden der medfølelse og mindfulness læres bort på samme måte som matematikk og geografi på barneskolen – timer om selvbevisstheten, sammen med timer om verden. Men frem til da kan vi begynne på hjemmebane.